RANDSFJORDEN RUNDT 2011

Lørdag 28 Mai, var det klart for Randsfjorden Rundt`s 25 jubileumsritt. Starter i Brandbu og er 152 km relativt småkuppert terreng.

Dagens bonus ble definitivt å sykle ned til start med selveste Arvesen. Han i sitt Sky tema tøy, og rett og slett imponerende kuule Pinarello. Småpratet litt og jeg fortalte ham, som sant var at det er inspirerende for oss syklister at en verdenstjerne som han stiller opp på et lokalt ritt i Norge. Han gliste og takket.  Ved målgang viste det seg at han sto parkert rett  ovenfor meg, og da var det jo like greit å høre om han hadde hatt et fint ritt. Samt benytte anledningen å få et sykkelbilde selvsagt. Kurt er tross alt en sykkelperson vi i Norge bør være utrolig stolt av. Stort å møte ham.

Min opplevelse av Randsfjorden med Rye15.

Gitt at rittet er såpass flatt blir det mye dunkekjøring. Satt i Rulla de 10 første milene, og tenkte jeg skulle ta 5 minutter på halen, for å spise den matbiten jeg hadde gledet meg mest til Lefse. Det er så vanskelig å få av papiret at jeg valgte å gå ned. Det skulle vise seg at det skulle bli et ganske dramatisk pitstop. I en relativ slak oppoverbakke, går helt plutselig 3 mann rett i asfalten, samt en siste mann rett til skogs, bokstavelig talt. Jeg kom meg såvidt unna, og det ble ganske kaotisk for å si det mildt, men folk og sykler over hele veien. Antar det var en klassisk kjøre i bakhjulet krasj. Uansett såvidt jeg vet p.t er det ingen alvorlige skader, og da er vi fornøyd. Slik skjer jo fra tid til annen, og man får bare tenke at det i alle fall var bra at det ikke gikk raskere enn ca 20 km. 

Vi klokket 3:40:35, noe som gav oss en snittfart på 40,6 km/t.  Det skal vi være fornøyd med. Det blåste frisk i mot de siste 4 milene så det ble utrolig tungt. Alt i alt hadde jeg en fin tur, min snittpuls ble 159, så idag var det beinmusklene som fikk kjørt seg. Følte vi kjørte relativt sett ganske bra idag, selvfølgelig som alltid noe å plukke på, og en krasj er jo tross alt ikke bra. Vi tapte helt sikkert minst 5 minutter på den. Vi stod helt stille i over 2 minutter, og vi mistet totalt flyten. Men igjen slik skjer. Vi kjørte helt likt med 2010, og det er bra inklusive et fall og ikke minst det tunge vinden. Alltid like morsomt å kjøre ritt, det er jo det vi trener for, og da får man virkelig kjenne på formen. Som nevnt det blåste ganske friskt imot, så de siste 3 milene hadde jeg det vondt. Fikk skikkelig føling i en muskel bak i låret og opp til rumpen. Det var ikke spesielt lett å runde i front, men jeg kom meg over og følte jeg klarte å holde trykket oppe på bare viljen. Det ser lovende ut mot årets store mål, neste helg sykler jeg Hurdalsjøen Rundt, helgen etter der igjen går monster rittet Mjøsa rundt. Så står det store målet å venter på oss i Trondheim. Jeg tror vi kommer til å klare under 14.30 med det laget vi har i år.